Torvfri jord – bedre for miljøet, bedre for deg

Hagejord i sekk har alt for lenge vært det samme som jord med torv i, og de siste 100 årene er en tredjedel av myrene i Norge blitt ødelagt. En av de største truslene mot myra er utgraving, hvor torven blandes i plantejord – som kjøpes av meg og deg.
Dersom torvmyra får ligge i fred er de supre karbonlagre, ved å grave den opp frigjøres karbonet i form av CO2 – og gjennom torvbruk i hagejorden får vi hvert år et klimagassutslipp på omtrent 30.000 tonn. Noe som tilsvarer det årlige utslippet vi får av drøye 11.000 personbiler.
La oss la torva ligge der den hører hjemme, på myra som karbonlager, vannrenser og hjem for rundt 75 ulike rødlistede plantearter.

 

20180515_144412
Sukkulenter plantet i potte

Selv har jeg byttet helt over til torvfri jord både til potter og hager. Jeg vil ikke være med på å ødelegge myra, som flere forskere kaller «den norske regnskogen». Jeg vil ta ansvar, for miljøet og for meg selv. Ved å droppe jord som er blandet med torv kan jeg utgjøre en liten forskjell for miljøet – og jeg håper du vil gjøre det samme.

Dersom du velger å plante med torvfri plantejord er det ingenting du trenger å gjøre annereldes, det er ingenting som er vanskeligere eller krever mer arbeid. Plantejobben er akkurat like lettvint som den alltid har vært, om ikke enda lettere.
Ved å velge torvfritt vil du også unngå problemet med å måtte gjødsle i hytt og vær. Dette er rett og slett fordi torv ikke har en egen næring som planter kan nyttiggjøre seg, samtidig som den strever med å holde på det vi tilfører den. I tilegg tørker jord med torv ut fortere enn jord uten, er vanskeligere å vanne opp igjen, og faller sammen etter omkring ett år i potta, noe som gjør den kompakt og vanskelig å jobbe med.

For meg er det åpenbart enormt mange fordeler ved bruk av torvfri plantejord, og veldig få grunner til å velge jord med torv i stedet.


Les mer på
Jordguiden til Framtiden i våre hender
«Hvorfor velge torvfri plantejord» på Moseplassen

Finn ut hvor du får kjøpt torvfri plantejord gjennom listen til Sabima eller sjekk ut Kompostportalen.no

Dropp sugerøret i plast

Hvert minutt ender 15 tonn plast opp i havet! Og mengden bare øker. Dersom utviklingen fortsetter anslås det at 60 tonn plast vil havne i havet hvert eneste minutt i 2050. Da vil også mengden plast i havet overstige mengden fisk. Vi vil rett og slett ha ødelagt verdens hav.

WWF-norge

Nesten halvparten av plastsøpla som havner i havet skyldes personlig forbruk på land, og kommer fra for eksempel plastbestikket vi legger igjen i parken, plastposer som blåser bort og sugerøret i kaffekoppen som er så lett å bare slenge fra seg sammen med koppen.
I følge The Guardian er det anslått at det finnes 150 millioner tonn med plastavfall i verdenshavene, og tall fra Ocean Crusaders viser at rundt 100.000 sjøpattedyr og en million sjøfugler dør hvert år som følge av plastforsøpling i havene.I 2017 gjennomførte Naturvernforbundet en undersøkelse i forbindelse med strandrydding i Telemark, Østfold og Troms i 2017, og det ble satt opp en liste med de ti vanligste plastgjenstandene som blir funnet ved strandrydding. Der ligger sugerør (og annet plastbestikk) på syvende plass, og bare ved å ha en plassering på listen forsvarer det å fase ut bruken av disse plastsynderne for meg og deg.

 

Det er så lettvint å bytte ut sugerøret i plast til fordel for noe annet. Dersom du er en av dem som har en forkjærlighet for engangsbruk og foretrekker det, fins det sugerør i bambus, papp og lignende. Selv er jeg glad i papir-versjonen når det trengs flere, og jeg  finner dem nesten alltid i ulike versjoner, mønstre og farger hos Nille.

Du får også kjøpt sugerør som kan vaskes og brukes om igjen, for eksempel i glass eller stål – for eksempel hos BeeOrganic (som også fører sugerør i bambus).


Når det er så lettvint å bytte fra en miljøsynder til en miljøivaretager ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre det, til ikke å redde en sjøfugl eller to fra mikroplastdøden, til å ikke gi havet en hjelpende hånd, til å ikke gi det et forsøk. Det koster oss så lite.
Fortsetter vi på denne måten vil det om ikke lenge være mer plast enn fisk i havet – en enormt dyr pris å betale for å få beholde sugerør, gafler og annet i plast.

Dropp stekespaden i plast

I forrige uke forsvant alt av kjøkkenutstyr i plast (stekespader, øser, spaghettiøse osv.) ut av døra.
Den absolutte største årsaken fant jeg i en fem år gammel artikkel om miljøgifter, som rett og slett skremte meg. Jeg er fullstendig klar over at mye kan skje på fem år, og jeg har fått med meg at det har blitt snakket om ulovliggjøring av – hvertfall noen av – disse stoffene, men det hjelper jo ikke stort når det meste jeg har hjemme er mer enn fem år gammelt.

20180313_181101

Synderene er gjerne svart plast, som er kjent for å inneholde stoffer som kan være kreftfremkallende. Noe som betyr at de samme stoffene kan overføres til maten min når jeg bruker en stekespade, og jeg vil ikke lenger risikere det.
Kjøkkenutstyret med stoffene det gjelder er merket med bokstavene «PA» eller «PC» samt tallet 7 – og jeg har altså valgt å kaste rubbel og bit på kjøkkenet med denne merkingen.

«PA» betyr at det lages av polyamid eller nylon, og er den merkingen som er mest vanlig på kjøkkenutstyr i svart plast, gjerne kombinert med det fine syvtallet.
«PC» kan finnes i sportsflasker, hermetikkbokser og lignende. Forkortelsen viser at det finnes Polykarbonat i produktet du kjøper – i produksjon av Polykarbonatplast brukes Bisfenol A, som er kjent for å være hormonforstyrrende som tilsetning og en slags «byggestein».

Mange gode grunner til å droppe stekespaden i plast til fordel for den i tre her, altså.

En uke uten kjøtt

Kjøttfri uke er et eksperiment for å utfordre oss til å bli mer bevisste som forbrukere. Målet med kampanjen er å spre informasjon om bærekraftig og sunn mat, samtidig som man kan teste hvor lett (eller vanskelig) det er å finne gode alternativer til kjøtt. Med denne kampanjen ønsker vi også å belyse hvor mye vi kan utrette når vi står sammen!
– RE:ACT

Det er hva ungdomsorganisasjonen RE:ACT sier om initiativet til kjøttfri uke nå 08-14. januar.
RE:ACT er ungdomsorganisasjonen til Strømmestiftelsen, og er en ikke-kommersiell og partipolitisk uavhengig organisasjon som er åpen for alle uansett religion og livssyn. Visjonen deres er en rettferdig og bærekraftig verden, fri for fattigdom – et håp for fremtiden jeg ønsker å holde fast i selv også.

26113798_10155120783901524_4105177923797206894_n
Bildet er lånt fra arrangementet til RE:ACT på Facebook

For meg var det aldri noen tvil, og jeg slengte meg med på utfordringen på mandag. Jeg har alltid vært glad i frukt og grønnsaker, og det finnes et utall vegetariske og veganske retter jeg kan sette enormt pris på, så det byr ikke på de veldig store problemene for meg å gjennomføre en kort, liten uke uten kjøtt på tallerkenen.

Omtrent en femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes husdyrhold. Det gjennomsnittlige utslippet fra husdyrhold har økt med 51 prosent i perioden 1961-2010. Utslippene kan komme fra produksjon av mat til dyrene, dyrenes egne produksjon av klimagasser ved fordøyelsesprosesser, slakteprosessen og transport av varen.

Grunnen min til å gjøre det handler selvfølgelig ikke bare om at det faktisk kan være godt med kjøttfri mat, men om miljøet. Selv er jeg positiv til alle tiltak som gjøres for å minke utslipp, og jeg er nygsgjerrig på tallene vi vil sitte igjen med når uka er over. Gjennomsnittet av oss vil spare miljøet for 1,05 kg Co2-utslipp per dag dersom vi avstår fra kjøtt – noe som tilsvarer 7,35 kg på en uke. Tallene virker små, men utgjør faktisk en ganske stor forskjell når flere velger bort kjøttet en eller flere dager i uka.

Dersom du vil lese mer om kjøttfri uke, eller delta selv kan du klikke her, eller søke opp arrangementet på Facebook (Tar du en utfordring? Kjøttfri uke!) og klikk delta!