DIY: Oppbevaring til sminkebørster

20180529_205119

Kan noen gi meg en god forklaring på hvor alle børstene til sminke egentlig kommer fra? For jeg er vel ikke den eneste kvinnen – eller mannen – som har badet, sminkemappa og veska full av dem? Og jeg er vel heller, forhåpentligvis, ikke den eneste som på langt nær bruker alle sammen?
Og uansett om jeg nå mot all mulig formodning skulle være alene om dette her, så er det mer enn nok annet vi har «behov» for rundt oss, som rett og slett flyter over. Det blir flere blyanter, penner, linjaler, salatbestikk eller spisepinner enn vi egentlig trenger, og dermed finnes det nesten ikke en sjel som ikke i perioder står og ønsker seg en ekstra boks til oppbevaring av småting – og større ting.
Selv har jeg et – periodisk – enormt forbruk av Pringles, og ingenting passer meg bedre enn å kunne gjenbruke beholderne. Dermed blir nesten alle tomme Pringles-bokser pimpet opp og tatt i bruk til oppbevaring her hjemme – og i dag viser jeg deg hvordan.

Det du trenger er en tom Pringles-boks
En saks
Lim eller dobbeltsidig tape
Mønsterpapir, fargeark, stoff eller lignende
Kniv

Eventuelt klistremerker eller annen pynt

Vask den tomme boksen i varmt vann og la den tørke før du begynner.
Mål opp høyden på det du planlegger å bruke den til, strek opp rundt utsiden av boksen i riktig høyde og skjær til.
Klipp til ark, stoff eller annet som du vil ha rundt boksen med saks – husk å måle med boksen underveis så det blir passe størrelse. Klipp heller ut en litt større bit enn du trenger, det er enklere å klippe til enn å skjøte på etterpå. Sett dobbeltsidig tape eller legg lim rundt hele boksen – selv bruker jeg fire striper, en oppe og nede, samt to omtrent midt på. Dersom du bruker lim til å feste med, la det tørke noen minutter mens du klemmer på stoffet/papiret for å fjerne eventuelle luftbobler, samt få det til å feste skikkelig.
Når limet har tørket kan du sette på klistremerker, knytte en hyssing rundt toppen, merke boksen med innhold eller lignende.

Drikkeblogg: Sunniva IsTe Vannmelon

Det har blitt flere skuffelser så langt i sommer, og entusiasmen min har unektelig dalt litt på det grunnlaget i det siste. Allikevel ble jeg sentimental nok av barndommens kjærlighet til vannmelon at jeg ikke hadde annet valg enn å la denne bli med i handlekurven sist jeg var på butikken.

20180522_202241

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en forkjærlighet for det aller meste som inneholder vannmelon – og «nei» gir error i søkefeltet hver eneste gang. Så også denne gangen, noe jeg unektelig angrer litt på nå.

Det første som slo meg var lukta. Den bokstavelig talt slo opp mot meg når jeg åpnet korken, og hyllet meg inn i en kvalmende sky av godteributikk hvor alt er falsk og alt for søtt. Og litt sånn smaker den også – litt sånn halvvassent med en bitteliten bismak av vannmelon om du kjenner riktig godt etter med helt åpne smaksløker.
Til syvende og sist smaker det egentlig ikke noe annet enn litt halvsurt vann, med en bismak av tilsetningsstoffer. Uheldig for Sunniva, og for meg – som valgte helt feil drikke til sommersola når jeg sto ved butikkhylla.

Drikkeblogg: NOCCO Caribbean / Carnival

20180508_194155

La oss først gå kjapt gjennom de gode tingene her; boksene har kult design.
Dermed er vi ferdig med det for denne gang, er jeg redd, og jeg sitter igjen som en superskuffet NOCCO-smaker.

De fleste som kjenner meg vet at energidrikker mistet populariteten hos meg etter alle årene med utallige bokser Burn – både med og uten alkohol, med og uten godteri, med og uten svimmelhetsanfall og hjertebank. Energidrikker ble liksom aldri helt det samme etter noen år på den måten, og det meste av det byr meg bare imot i dag.
På toppen av det hele er jeg alltid skeptisk på ting som skrytes av, ting som rett og slett blir en hype. Eksempelvis Harry Potter, 50 shades of grey, mojitos og Syden. Til tross for alle slags varselklokker, blinkende lys og alarmer valgte jeg altså å smake på NOCCO pære for en stund siden, og ble veldig positivt overrasket, ja nesten litt tatt på senga. Dermed tok jeg mot til meg og plasserte både Caribbean og Carnival i handlekurven rett etter pinse.

20180508_194303

Skeptisk skal jeg innrømme at jeg var – ananas er tross alt ikke akkurat en favoritt hos meg når det kommer til underlige fruker, men jeg tok altså sjansen allikevel. Helt ærlig tok det lenger tid å betale den, enn det gjorde å angre på kjøpet etter åpning.
For det første er den ubeskrivelig tung, med en kullsyre som rett og slett angriper alle smaksløker, slimhinner og litt til så fort du får den nærmere leppene enn omtrent fire armlengder.
Heller ikke lukten er noe særlig. Den er stram og, spør du meg, med et lite hint av hjemmebrent.
Som en siste spiker i kista er heller ikke smaken noe å skryte av, for smaken av ananas som man blir lovet uteblir, og du møtes i stedet av en halvsur, halvmuggen appelsin/sitron-aktig smak. Som betaling for strevet med å konsumere en boks av dette her satt jeg igjen med sandpapir-følelsen i munnen, slimhinner som hadde lagt seg i krangel med meg og en halv boks urørt NOCCO Caribbean på kjøkkenbenken. Jeg er ikke imponert.

20180508_194130

Naturlig nok hadde jeg håpet på et noe bedre smaksresultat ved åpning av Carnival, men heller ikke denne hverken kan eller vil jeg skryte spesielt mye av.
Carnival er en limited edition fra i år, og designet er superfresht – noe som bidrar til å øke forventningene til smaken du vil finne inni boksen. I tilfellet med denne må jeg helt ærlig innrømme at jeg synes den smaker ganske likt som Caribbean, bare litt mindre grusomt – ved sjekk av innholdsfortegnelsen er eneste forskjell jeg finner at de ikke ønsker å oppgi hvilk(n) aroma(er) som er brukt i denne. Min gjetning er at de har droppet enten ananas eller pasjonsfrukt (som begge finnes i Caribbean) i denne. Ikke den største smaksforskjellen i verden altså, noe jeg personlig synes er litt synd.
Carnival trekker et lite plusspoeng for en litt mindre grusom smak, mangel på den ekstreme sandpapir-følelsen, og et fresht design – men det er dessverre alt jeg kan strekke meg til denne gangen.

Sorry NOCCO – og bedre lykke neste gang.


NOCCO inneholder enorme mengder koffein (55 mg per 100 ml), så dersom du er gravid, har problemer med søvn – eller får det av koffein, opplever psykiske vansker som kan påvirkes av koffein, ammer eller annet bør du rett og slett holde deg unna.
Det samme gjelder dersom du fra før inntar større mengder koffein, har lett for å bli avhengig eller har vært tidligere koffeinavhengig.

Drikkeblogg: Nocco med pære

NOCCO er en av de drikkene jeg egentlig har gruet meg litt til å smake på, rett og lett fordi det har blitt så populært. Det blir litt som med hypen rundt Harry Potter, det er noe ved det hele som gjør at man rett og slett blir litt skeptisk.
Jeg har også en historie med avhengighet av cola, noe som alltid gjør meg litt ekstra skeptisk på å prøve meg på ting som såpass mange snakker godt om. NOCCO og coca-cola er jo ganske like der, alle snakker om dem, skriver om dem, drikker dem, reklamerer for dem, samarbeider med dem, får dem tilsendt i posten og dokumenterer dem ut og inn i sosiale medier.
Allikevel endte jeg opp med å kjøpe med meg en boks når jeg fant den med pæresmak, noe jeg har vært glad i så lenge jeg kan huske – og jeg må innrømme at NOCCO har gjort en god jobb, hvertfall med denne.

20180504_212407

Pæresmaken er akkurat sånn som man helst vil at den skal være. Søt, men litt syrlig på samme tid, sterk nok til å angripe flere smaksløker enn man trodde man hadde, men samtidig mild nok til at du aldri vil at boksen skal ta slutt.
Designet på boksen er, dessverre, noe av det mer kjedelige jeg har sett. Sammenlignet med andre design fra dem – som Caribbean og Carnival, er det rett og slett skuffende, og ikke noe som roper på deg der den står i hylla. Dermed må du faktisk oppdage boksen helt på egen hånd, noe som jammen ikke alltid er så lettvint innimellom en masse andre drikker med superkule design.

Det største plusset NOCCO pære får av meg får de for at de har truffet perfekt på mengden kullsyre, og hvordan den skal oppføre seg. Den bruser ikke over ved åpning som så mye annet kan finne på å gjøre, den etser ikke ihjel slimhinnene mine allerede på første slurken, og ingen deler av munnen svir i minst en time etter inntak.


NOCCO inneholder enorme mengder koffein (55 mg per 100 ml), så dersom du er gravid, har problemer med søvn – eller får det av koffein, opplever psykiske vansker som kan påvirkes av koffein, ammer eller annet bør du rett og slett holde deg unna.
Det samme gjelder dersom du fra før inntar større mengder koffein, har lett for å bli avhengig eller har vært tidligere koffeinavhengig.

Bokanbefaling: Så lenge det er stjerner på himmelen

«Så lenge det er stjerner på himmelen» av Kristin Harmel
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Utgitt i 2012
380 sider, 33 kapitler

20180503_034224

«I en alder av trettiseks år er Hope McKenna-Smith ikke ukjent med dårlige nyheter. Moren er død av kreft, mannen forlot henne for en tjuetoåring, og bankkontoen er nesten tom. Drømmen om å bli advokat er for lengst lagt død, og hun driver et familiebakeri på konkursens rand i Cape Cod samtidig som hun forsøker å oppdra datteren sin.
Nå er også Hopes elskede, franskfødte bestemor, Mamie, som har forbløffet Cape Cod med sine fantastiske kaker i mer enn femti år, i ferd med å forsvinne inn i Alzheimer-tåken. Men i et sjeldent øyeblikk av klarhet innser Mamie at med mindre hun forteller Hope om sin fortid, så vil hemmelighetene hun har båret i så mange år være tapt for alltid. Dermed avslører hun noen få, mystiske fliker av en tragisk historie i Paris, og sender Hope av gårde til Frankrike i håp om å avdekke en sytti år gammel hemmelighet.
Hopes følelsesmessige oppdagelsesferd fører henne gjennom bakeriene i Paris og tre religiøse tradisjoner, alle ledet av Mamies fortellinger og hjemstedets sødmefylte smaker. Etter hvert som Hope setter sammen puslespillbrikkene, oppdager hun grufulle Holocaust-fortellinger kombinert med mektige vitnesbyrd om sin egen families vilje til å overleve i en verden som har gått fra forstanden. Og for å gjenforene to elskende som er blitt revet fra hverandre av terroren, er det eneste hun trenger en anelse mot og troen på at Gud eksisterer overalt, selv i en kake…»
– Bokens bakside

20180503_034224.jpg

Dette kan være en av de fineste bøkene jeg har lest noen gang, og den havner høyt opp på listen min over personlige favoritter.
Veldig ofte blir romaner som slynger seg rundt historiene fra 2. verdenskrig raskt klisjeaktig og dermed kjedelige å lese, men Kristin Harmel rører nesten ikke klisjeenes verden i «Så lenge det er stjerner på himmelen», noe som fra meg gir store plusspoeng på skalaen.

Dersom du ser etter den perfekte kombinasjonen av latter og tårer, glede og sinne, en dose rettferdighet og seiglivet kjærlighet, tap og savn – alt slått sammen til en fantastisk reise mellom to permer anbefaler jeg uten tvil denne boken.
Dette er en av de bøkene som man husker lenge, persongalleriet sniker seg inn i ditt eget liv og tar en bit av hjertet ditt.

Drikkeblogg: Imsdal iste fersken

Denne gangen har jeg fryktelig lite godt å si, noe som, helt ærlig føles litt skuffende. Jeg hadde rett og slett håpet på mer, noe bedre og mer oppsiktsvekkende enn dette av Imsdal, som har det eneste flaskevannet jeg drikker.
For så vidt var den vel oppsiktsvekkende på sitt vis, men personlig hadde jeg ønsket meg den mer positive formen for oppsiktsvekkende.

20180508_194525

Som et første minus står designet på listen min over «mest kjedelig design på drikke», noe som gjør at den forsvinner fullstendig i butikkhyllen. Dog er kanskje det like greit, siden den rett og slett smaker… Ingenting, eller som om noen har mistet en fersken et lite sekund ned i flasken før de satte på korken på fabrikken.
Den holder seg heller ikke kald spesielt lenge etter at den er tatt ut av kjøleskapet, noe som gjør den ekstremt slitsom å forholde seg til i den fine varmen vi allerede har fått – om man nå skulle ville drikke utvannet fersken-på-avveie i sommervarmen, da. Et lite pluss skal den allikevel få, siden flasken tåler kondensen veldig fint uten å falle inn i seg selv som mange andre flasker gjør. Litt kan jeg også gi for å ikke ha bommet særlig mye mer enn de fleste andre som har forsøkt seg på iste med smak av fersken.

Torvfri jord – bedre for miljøet, bedre for deg

Hagejord i sekk har alt for lenge vært det samme som jord med torv i, og de siste 100 årene er en tredjedel av myrene i Norge blitt ødelagt. En av de største truslene mot myra er utgraving, hvor torven blandes i plantejord – som kjøpes av meg og deg.
Dersom torvmyra får ligge i fred er de supre karbonlagre, ved å grave den opp frigjøres karbonet i form av CO2 – og gjennom torvbruk i hagejorden får vi hvert år et klimagassutslipp på omtrent 30.000 tonn. Noe som tilsvarer det årlige utslippet vi får av drøye 11.000 personbiler.
La oss la torva ligge der den hører hjemme, på myra som karbonlager, vannrenser og hjem for rundt 75 ulike rødlistede plantearter.

 

20180515_144412
Sukkulenter plantet i potte

Selv har jeg byttet helt over til torvfri jord både til potter og hager. Jeg vil ikke være med på å ødelegge myra, som flere forskere kaller «den norske regnskogen». Jeg vil ta ansvar, for miljøet og for meg selv. Ved å droppe jord som er blandet med torv kan jeg utgjøre en liten forskjell for miljøet – og jeg håper du vil gjøre det samme.

Dersom du velger å plante med torvfri plantejord er det ingenting du trenger å gjøre annereldes, det er ingenting som er vanskeligere eller krever mer arbeid. Plantejobben er akkurat like lettvint som den alltid har vært, om ikke enda lettere.
Ved å velge torvfritt vil du også unngå problemet med å måtte gjødsle i hytt og vær. Dette er rett og slett fordi torv ikke har en egen næring som planter kan nyttiggjøre seg, samtidig som den strever med å holde på det vi tilfører den. I tilegg tørker jord med torv ut fortere enn jord uten, er vanskeligere å vanne opp igjen, og faller sammen etter omkring ett år i potta, noe som gjør den kompakt og vanskelig å jobbe med.

For meg er det åpenbart enormt mange fordeler ved bruk av torvfri plantejord, og veldig få grunner til å velge jord med torv i stedet.


Les mer på
Jordguiden til Framtiden i våre hender
«Hvorfor velge torvfri plantejord» på Moseplassen

Finn ut hvor du får kjøpt torvfri plantejord gjennom listen til Sabima eller sjekk ut Kompostportalen.no

Dropp sugerøret i plast

Hvert minutt ender 15 tonn plast opp i havet! Og mengden bare øker. Dersom utviklingen fortsetter anslås det at 60 tonn plast vil havne i havet hvert eneste minutt i 2050. Da vil også mengden plast i havet overstige mengden fisk. Vi vil rett og slett ha ødelagt verdens hav.

WWF-norge

Nesten halvparten av plastsøpla som havner i havet skyldes personlig forbruk på land, og kommer fra for eksempel plastbestikket vi legger igjen i parken, plastposer som blåser bort og sugerøret i kaffekoppen som er så lett å bare slenge fra seg sammen med koppen.
I følge The Guardian er det anslått at det finnes 150 millioner tonn med plastavfall i verdenshavene, og tall fra Ocean Crusaders viser at rundt 100.000 sjøpattedyr og en million sjøfugler dør hvert år som følge av plastforsøpling i havene.I 2017 gjennomførte Naturvernforbundet en undersøkelse i forbindelse med strandrydding i Telemark, Østfold og Troms i 2017, og det ble satt opp en liste med de ti vanligste plastgjenstandene som blir funnet ved strandrydding. Der ligger sugerør (og annet plastbestikk) på syvende plass, og bare ved å ha en plassering på listen forsvarer det å fase ut bruken av disse plastsynderne for meg og deg.

 

Det er så lettvint å bytte ut sugerøret i plast til fordel for noe annet. Dersom du er en av dem som har en forkjærlighet for engangsbruk og foretrekker det, fins det sugerør i bambus, papp og lignende. Selv er jeg glad i papir-versjonen når det trengs flere, og jeg  finner dem nesten alltid i ulike versjoner, mønstre og farger hos Nille.

Du får også kjøpt sugerør som kan vaskes og brukes om igjen, for eksempel i glass eller stål – for eksempel hos BeeOrganic (som også fører sugerør i bambus).


Når det er så lettvint å bytte fra en miljøsynder til en miljøivaretager ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre det, til ikke å redde en sjøfugl eller to fra mikroplastdøden, til å ikke gi havet en hjelpende hånd, til å ikke gi det et forsøk. Det koster oss så lite.
Fortsetter vi på denne måten vil det om ikke lenge være mer plast enn fisk i havet – en enormt dyr pris å betale for å få beholde sugerør, gafler og annet i plast.

Drikkeblogg: IsTe energidrikk med blåbær

Denne drikkebloggen gir meg mulighet til å smake på ting jeg ellers aldri en gang ville sett to ganger på i butikken – denne gangen IsTe energidrikk med blåbær, en limited edition-versjon fra Tine.
Først og fremst er ikke blåbær en favoritt hos meg, jeg er heller ingen stor fan av iste (eller varm te, for den saks skyld) og energidrikk har jeg fortsatt litt opp i halsen etter alle boksene med Burn på barneskolen. Men designet var funkyfresht, som alltid – og den siste boksen i hylla ble med meg hjem.

20180501_204818

Som en første overraskelse viste det seg at Tine har greid å lage en drikke med blåbærsmak som til og med jeg liker – sist noen greide det gikk jeg i fjerde klasse, så det fortjener altså plusspoeng. Jeg gir også plusspoeng for designet, som sagt, og for tilfredsstillelsen det alltid gir meg å åpne korken på flaskene deres. Og så lukter den godt!
På minussiden havner en ganske klissete ettersmak som etterlater meg slimete i munnen etter én slurk, og dermed en ganske kjip følelse av å drikke noe som egentlig har gått litt galt under tappeprosessen.

En dag å være takknemlig for

9. april 1940 ble Norge innvadert av Nazi-Tyskland. Vi var ikke forberedt på krig, som land sto vi hjelpeløse mens soldatene tok over landet vårt, husene våre, gatene våre, menneskene våre.
8. mai 1945, 5 år etter, fikk vi friheten vår tilbake. En frihet som kostet verden rundt 82 millioner liv. Vi mistet 11 896 mennesker.


Det er lett for oss i dag å ta friheten vi fikk i 1945 for gitt, det er lett å forestille seg at fred er en selvfølge og at akkurat vårt lille land ikke skal berøres av uro og krig.
Det er lett å tro at det som skjedde under 2. verdenskrig aldri kan eller vil skje igjen, at vi vil kunne gå videre i trygghet om at det er slutt på bomberegn og miner. Men grunnen til at det er så lett å tro er minnene vi bærer med oss fra forrige verdenskrig. Vi føler oss trygge i dag fordi besteforeldrene våre var utrygge, fordi historiene bringes videre til oss, fester seg i oss og merker oss som mennesker.
Jeg er et resultat av historiene jeg har vokst opp med fra krigen, historier om frykt og mørke, om tap og lidelse, om å ikke lenger bety noe, ha en stemme eller utgjøre en forskjell. Men også om mot og storhet, om små mennesker større enn forventet, om offer og villighet til å ofre alt for noe man trodde på. 

20180508_193906

Frihet er ikke en selvfølge, frihet kommer ikke av seg selv. Frihet blir ikke gitt i fritt monn eller delt ut med raushet.
Frihet er noe vi må fortsette å kjempe for, friheten er gitt oss av noen. Den er gitt oss av alle dem som mistet livet i angrep, på hav og på land, hjemme i eget hus eller i konsentrasjonsleir.
Vi fikk friheten i gave i 1945, en gave gitt oss av alle dem som aldri ga opp, som ikke lot seg knekke, som forsøkte igjen og igjen, som ble skadet og merket – av dem som reiste ut, men aldri kom hjem igjen. Vi skylder dem alt vi har, det minste vi kan gjøre er å huske dem og det de var villig til å ofre – for meg, og for deg.


Samtidig er det mennesker også i dag som er villig til å ofre alt for frihet og fred, som reiser ut for å hjelpe, som alltid er beredt til å gjøre sitt for å forsvare oss om det blir nødvendig.
Det fortjener respekt, det fortjener evig takknemlighet – for vi er avhengig av dem, av alle de fantastiske menneskene som hver eneste dag er villig til å sette sine egne liv i fare for å verne om noe som føles større – fred, frihet og selvstendighet. For alle.