1 år og 3 måneder senere….

Og uten noen gjennomførte nyttårsønsker fra 2019. Sånn om noen der ute skulle finne på å lure på det. Ikke har jeg satt noen nye for dette året heller – heldigvis, siden hele 2020 like gjerne bare kunne blitt avlyst en gang for alle 31. desember i fjor.
Men flyttet har jeg gjort – bort fra landet, og nesten inn til byen. Om da Jessheim kan kalles en by med litt ekstra god vilje i disse tider. Så her sitter jeg da, nesten i byen 1 år og 3 måneder senere. Livet er litt annerledes enn det var sist jeg var innom «hjemmet mitt», som WordPress så vakkert har valgt å kalle det som ligger bak kulissene av det du sitter og leser akkurat nå. Mer nøyaktig sitter jeg på kontoret, på en litt for lav puff og strekker meg opp mot tastaturet. Jeg er nemlig ikke en av dem som bare setter laptopen på fanget – jeg vil mye heller se ut som en dvergape på desperat jakt etter den siste bananen i toppen av palmen. Eller noe sånt.

Alt annet til side – corona kom, corona satte seg fast og bestemte seg for å bli værende. Ikke snakk om å gå noe sted her, nei. Hvertfall ikke lenger enn til Sverige. Dersom man ser bort fra Troll-stasjonen da, hvor selv ikke Corona turte å legge turen. Hvem skulle trodd at isolasjon i et totalt øde Antarktis var det en hver nordmann burde brukt tiden sin på i år.
Selv er jeg ikke på Troll – eller på Antarktis. Jeg er nesten på Jessheim, på kontoret på en litt for liten puff, i en slags selvpålagt hjemmekarantene og alt for mye energi både inni og utenpå. Og dermed er jeg altså her igjen, så får vi se hvor lenge engasjementet varer denne gangen.

Nyttårsønsker 2019

Også i år har jeg droppet «forsetter» til fordel for «ønsker». Mest av alt fordi jeg har lettere for å holde fast ved ønsker enn forsetter, men også mye fordi ordet rett og slett virker litt hyggeligere – synes jeg, altså. Du har selvfølgelig lov å være uenig med meg.
Det sto åtte ønsker på listen min for i fjor, og det er ikke imponerende å se tilbake på året som har gått når jeg har den listen i tankene. Innsatsen har generelt vært ganske laber fra min side, og jeg skal ikke skyve under en stol at jeg kunne jobbet hardere for å nå hvertfall noen av målene mine.
Dersom du er interessert kan du lese hele listen ved å klikke her, siden jeg ikke kommer til å gjenta den her. Vi holder oss til å konstatere at jeg ikke har greid å fullføre mer enn ett av ønskene mine i løpet av 2018, før vi går videre til triveligere lesning; ønskene for 2019.

Denne gangen er det en del punkter på listen min, rett og slett fordi jeg har valgt å ta med meg enkelte av ønskene fra i fjor, inn i det nye året.
Dermed sitter jeg altså her i dag med 10 ønsker på listen min, og de er;

  1. Begynne med yoga og/eller pilates.
    Denne sto på listen min i fjor også, men jeg kom aldri ordentlig i gang. Forhåpentligvis vil det gå noe bedre for meg i år.
  2. Ordne hobbyrom og bibliotek.
    Åh, som jeg gleder meg til dette! En av fordelene med å flytte fra den lille bygda jeg har bodd i så lenge er nettopp å endelig oppfylle drømmen om bibliotek. Et hobbyrom er mer som en bonus å regne, men det må med allikevel.
  3. Ta førerkort.
    Fordi man må ha det når man pusher 30, og bor på landet.
  4. Ta kurs i kompostering.
    Det sorteres nemlig ikke matavfall der vi flytter, og det håndterer ikke jeg.
  5. Skaffe høns.
    Også en sånn typisk «langt ute på landet»-greie der altså.
  6. Skrive ferdig en av bøkene jeg har begynt på.
    Nettopp dette, med varierende ordlyd, har altså stått på listen min i mer enn 10 år. Allikevel sitter jeg nå fortsatt her omgitt av påbegynte prosjekter, og prestasjonsangst.
  7. Starte en podcast og/eller prøve meg på spoken word.
    Et enkelt søk på YouTube vil fortelle deg alt du trenger å vite om spoken word – jeg lover, det er så verdt å søke på en sen kveld midt i uka!
  8. Få på plass en fast morgen- og kveldsrutine.
  9. Lese minimum 50 bøker
    (og kanskje vurdere en bokblogg..?)
  10. Få på plass en kjøttfri dag i uka.
    Strengt talt har jeg den allerede inne, selv om det ikke er et bevisst valg – ofte bunner det ut i at jeg ikke spiser på en dag eller to (jeg jobber med saken, dere kan fortsette å puste), eller at jeg ikke orker å lage middag. Dermed blir det brødskiver med Søst eller Jarlsberg. Eller hva som helst annet jeg kan kline på en brødskive og konsumere på omtrentlig 10 minutter til sammen.

Jeg kommer selvsagt også til å fokusere på andre ting i løpet av året – blant annet blir det litt sånn «helsens år» i 2019. Blant annet håper jeg å få kontroll på den enorme mangelen min på D-vitamin, sjekke synet igjen for første gang på omtrent 6 år, følge opp celleforandringer hos gynekologen, gjennomføre en operasjon på gynekologisk avdeling – og forhåpentligvis også bli ferdig med tannbehandlingen.
Dog er det punktene over som har blitt fokuspunktet mitt på papiret for i år, og jeg har håp om bedre resultater når 2020 banker på hos oss.

Hva er dine ønsker (eller forsetter) for 2019?
Hvordan greide du deg med ønskene (eller forsettene) du satte for i fjor?

Abort er ok, om barnet bærer sykdom

KrF har bragt abortlovgivningen på bane igjen den siste tiden, og den har blant annet vært diskutert med Erna Solberg, høyre-leder og landets statsminister.
I politikken må man gi og ta, man må være villig til å tenke om igjen, og man må være villig til å gjøre forandringer når det er nødvendig. Allikevel finner jeg det ubehagelig at denne saken faktisk ligger på bordet igjen.
Som jeg forstår det er det så langt paragraf 2 det snakkes mest om i forhandlinger, altså retten til abort også etter 12. uke.
Mitt syn på abortlovgivningen har vært tydelig i flere år – kvinner må og skal ha rett til selvbestemt abort. Dette gjelder også etter 12. uke, dersom det er påviselig at barnet, eller mor, kan bli lidende.
Dette er et synspunkt jeg ikke har tenkt å endre eller gå tilbake på, heller ikke denne gangen.
Allikevel var ikke dette en sak jeg hadde tenkt å skrive noe om – hvertfall ikke enda. Men etter å ha lest innlegget til Aage Johan S. Sundvor, hvor han skriver om at det «brygger opp til omkamp om abortloven i Norge» føler jeg allikevel at tiden har kommet allerede.

Her benytter han tidlig sjansen til å spørre om vi kvinner «virkelig har tenkt over hva vi kjemper for».
Mitt svar vil være ja, så absolutt. Jeg vet hva jeg kjemper for, og jeg vet hvorfor det er viktig for meg. Og dersom du tror at det jeg kjemper for er min rett til «å ta livet av friske barn» tar du faktisk feil.
Det jeg kjemper for er min rett som kvinne til å ta et eget valg om hva som vil være til det beste for meg, og for barnet jeg bærer i magen. Jeg kjemper for retten til å ikke sette et barn til verden som vil gå for lut og kaldt vann, eller et barn som vil lastes inn i et barnevernssystem som allerede står i kne, med for lite folk, for lite tid og for lite penger. Jeg kjemper for retten til å ikke sette barn inn i en verden hvor de vil mange kjærlighet, penger, eller mat. Jeg kjemper for retten til å gjøre egne valg, på vegne av meg og det barnet jeg bærer, slik kvinner før meg har gjort gjennom tidene. Jeg kjemper for retten til å ta egne valg, og jeg kjemper for en human måte å gjøre det på.
Jeg kjemper for det som kjennes viktig og riktig, for så utrolig mange kvinner.

Selv virker han til å ønske seg et tydeligere fokus på arvelige feil og alvorlige sykdommer. Blant dem som nevnes finner jeg alvorlig hjertefeil og Downs syndrom. Dette er sykdommer han føler vi bør ha et økt fokus på å unngå, ved å forske på hvordan vi tidligere kan se og unngå fødsler av disse.
Jeg mener ikke at jeg ikke forstår tanken hans, og den er sikkert god i bunnen – men å foreslå det han faktisk gjør mellom linjene her blir å gå for langt tilbake i utvikling for min del.
Selv om jeg, høyt og tydelig, er for selvbestemt abort, er jeg ikke for et samfunn hvor vi aktivt skal selektere bort de svakeste individene, som om disse har mindre verdi. Dette blir for langt tilbake mot nazismen for min del, og tanken er skremmende.
Allerede i dag har vi en mulighet til å oppdage utvikling av Downs syndrom hos foster, og dette er et av punktene nevnt i paragraf 2 som gir rett til selvbestemt abort også etter uke 12. Dette betyr at vi allerede har åpnet for en mulighet for abort av fosteret ved alvorlig sykdom eller arvelige/genetiske feil – som er det han virker til å mene er den riktige veien å gå.
For mange vordende foreldre er det et naturlig valg å abortere et foster med Downs syndrom når dette blir påvist – men for like mange foreldre er det det ikke.

Å åpne opp for forskning på hvordan vi tidligst mulig kan se og unngå fødsler av «personer med arvelige og livs hemmende sykdommer», er for meg det samme som å åpne opp for sterilisering av mennesker med «dårlige gener». Dette har vi drevet med før, både i Norge og i andre land. Det er en grunn til at vi ikke lenger driver med det.
Jeg er for selvbestemt abort for kvinner – men jeg er imot påtvungen abort av foster med sykdom, syndromer eller avvik. Jeg er imot diskriminering av mennesker, uansett på hvilket grunnlag, og jeg vil ikke leve i en verden hvor kvinner igjen tvinges til abort fordi de har dårlige gener eller bærer svake barn. Jeg vil leve i en verden hvor jeg får bestemme hva som er til det beste for meg, og det som kan bli et barn, ikke i en hvor jeg risikerer å steriliseres med tvang fordi jeg ikke regnes som god nok til å bære den «rette typen barn».

Så; Da vet du hva jeg kjemper for, Aage Johan.
Hva kjemper du for, egentlig?

Personlige favoritter; matboks og drikkeflaske

20180821_192751

Det har tatt meg mange år å finne en matboks og drikkeflaske jeg faktisk er fornøyd med – selv om jeg fortsatt har et vagt minne om en rosablomstrete sak tilbake på barneskolen, som jeg virkelig elsket.
Men endelig, nesten 26 år gammel, har jeg altså funnet begge deler. På under en måned, til og med.

20180821_192349

Drikkeflaska har jeg kjøpt på Nille, til 100 kroner per flaske. Jeg har en i lyseblå og en i hvit – på den måten har jeg en til varm og en til kald drikke på lengre turer, og ellers mulighet til å bytte på innimellom.
Flaska er 27 centimeter høy, i rustfritt stål og utrolig lett. Den er nesten ikke merkbar om du putter den i sekken eller veska. Den tar 700 ml og holder godt på både kalde og varme drikker over tid, noe som gjør den perfekt på tur.
Som et aldri så lite minus må det dog nevnes at den hvite (som jeg personlig synes er den peneste av dem) har veldig lett for å bli flekkete, og flekkene «gror fast» i flaska så du ikke får vasket den helt ren igjen. Min har, som et eksempel, fått blå merker etter å ha vært i kontakt med den blå flasken i sekken.

Matboksen jeg har forelsket meg i er en nett, liten sak kjøpt hos Ark. Min er grønn, men hva jeg vet får du den i rosa og blå også.
Selve matboksen er i silikon, og sammenleggbar. Uten lokk kan den brukes i mikroen, og den tåler oppvaskmaskin. Sammenlagt er den bare 32 mm, mens den åpen er 210x150x65mm.
Rommene kan fort bli for små for de gjennomsnittlige brødskivene, men for meg som aldri har vært den store brød-personen er denne perfekt. Selv har jeg ofte med meg salater, middagsrester eller lignende i matboksen – og her kommer de to rommene absolutt til sin rett.
Matboksen kommer også med skje/gaffel (gaffel på en side, skje på den andre) som sitter fast i lokket. Veldig praktisk ting å ha, men den er litt tungvint å få ut og sette på plass igjen. Den har et slags «hakk» den må sitte i, ellers faller den bare av igjen – så et lite minus her for en litt tung festemekanisme på gaffelen (som også er i plast), samt for lokket som dessverre er i plast på en matboks hvor resten er silikon.

Bokanbefaling: Barndomshjemmet

«Barndomshjemmet» av Lisa Jewell
Oversatt av Åse Feiring Cave
Utgitt i 2013
384 sider, 17 kapitler

 20180724_210928

«De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammel steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varm og koselig kjøkken og med solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatyt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.»
– Bokens bakside

20180724_210939

Dette er 384 av de fineste sidene jeg har lest så langt i år, og jeg kommer til å bære den med meg i lang tid fremover.
Det er ikke mange jeg vet om som har våget seg på et såpass tungt tema som Lisa Jewell her har gjort – og det føles periodisk som en rent fysisk belastning, et slag i magen, å følge historien til Lorelei og familien hennes.
Et tema som samlemani blir fort for tungt for en gjennomsnittlig (alt for varm) sommerdag omgitt av bier og blomster i en krok på verandaen. Men denne er absolutt lesbar også her, tyngden på temaet til tross. Jewell gjør en fantastisk jobb med persongalleriet sitt, noe som gir oss mulighet til å bli bedre kjent med flere av dem enn vi kanskje hadde tenkt oss i utgangspunktet.
Samtidig er det en veldig fin bok, en bok som gir perspektiv på et problem de fleste av oss har store problemer med å forstå Den viser de sidene i mennesket som forsvinner, de fine og sårbare sidene, de menneskelige sidene, de sidene av personen som er klar over hva som foregår og ønsker seg ut av det.
«Barndomshjemmet» er en fantastisk roman, sommer som vinter – det er en glede å lese den, og det er en trist opplevelse å komme til de siste sidene og måtte ta farvel.

Fra plast til bambus

Jeg har alltid hatt enormt høye krav til tannbørsten min, og dermed hatt tilsvarende store problemer med å finne en som fyller alle kriteriene mine. Enden på det hele har jo uunngåelig vært at jeg har kjøpt meg nesten konkurrs på tannbørster og allikevel aldri funnet en som jeg faktisk har kunnet bruke uten problemer flere enn fire ganger. Dermed har jeg også bidratt enormt til mengden kastede tannbørster gjennom årene, noe som har plaget meg – og endelig har det blitt mulig å gjøre noe med det.

Det produseres omtrent 5 milliarder tannbørster i plast hvert år, og av dem havner flesteparten i søpla etter veldig kort tid. På verdensbasis kastes det 4,7 milliarder tannbørster i plast hvert eneste år, og mange av disse havner i havet.
Tannbørster anbefales byttet hver 3. måned, noe som tilsvarer fire ganger årlig. Dersom hver nordmann følger dette rådet snakker vi 20 000 000 tannbørster – bare i Norge. Om vi regner alle disse som plasttannbørster er det altså ganske store mengder plast som potensielt kan havne i havet og ta livet av en skilpadde, en sjøhest eller en hval. Det er også enorme mengder mikroplast (for det er det som skjer med plast, det brytes ned til bittesmå partikler, men forsvinner ikke) som jeg og du risikerer å få i oss gjennom maten vi spiser. Dersom en liten fisk spiser mikroplast, en større fisk spiser den lille fisken og du sposer den store fisken – da er det du som er både første og siste ledd i kjeden.
Fortsetter vi på denne måten vil vi ha ødelagt havet og alt livet i det i løpet av skremmende kort tid – vi kan alle gjøre vår del for å unngå det. En enkel start er å bytte ut den gamle tannbørsten i plast mot en ny i bambus.

20180724_132134

Selv har jeg byttet ut min tannbørste i plast til fordel for Humble Brush. En tannbørste som både er bærekraftig, har et enkelt design som fortsatt ser pent ut, kommer i ulike farger og ulike hardhetsgrader og i tillegg produseres av tannleger som åpenbart brenner for både tannhygiene, miljø og de som ikke har et like godt utgangspunkt som meg og deg.
Jeg bruker for øyeblikket faktisk Humble Brush for barn – men også soft-versjonen får tommelen opp fra meg. Jeg trenger en tannbørste som har myk nok bust til å ikke skrape opp emaljen på tennene mine, eller gi meg sår i tannkjøttet. Humble Brush medium er for hard for meg, men soft er perfekt i busten – problemet med den er, som med alle andre tannbørster, at den rett og slett blir litt for stor for meg, noe som resulterer i at jeg ikke kommer ordentlig til alle tenner under pussingen. Dette er dog ikke et problem som er fremmed for meg, eller enestående for Humble Brush. I bunn og grunn handler det nok rett og slett om meg og at jeg har en uvanlig liten munn som tannbørsten må passe i. Her gjør Humble Brush for barn jobben for meg!

Håndtaket lages i bambus, noe som betyr at du kan gjenbruke det, grave det ned i hagen eller kaste det i matavfall når du bytter tannbørste. Bambus er den mest rasktvoksende plante i verden, og Humble Brush planter et nytt frø for hver plante de bruker. Bambus er også naturlig antibakteriell, noe som gjør at jeg ikke lenger trenger å bekymre meg like mye for utvikling av bakterier på tannbørsten min som jeg gjorde før.
Busten lages i nylon 6, og kan nappes av skaftet med en pinsett før kasting. Nylon 6 er fri for BPA og nedbrytbar over tid.
Også forpakningen er miljøvennlig, og lages av nedbrytbare plantematerialer. Selve esken lages av 100% resirkulert materiale.

Det absolutt kuleste med denne tannbørsten er hverken farge eller miljøvennlighet eller design, men at The Humble Smile Foundation hjelper barn som trenger det med tannbørste og hygiene for hver eneste børste som selges.
Bra for meg, bra for miljøet og bra for noen andre som trenger det. Alt på en gang – og bedre blir det ikke!


Kilder
«5 gode grunner til å velge Humble Brush»
«Huble Brush – mer enn bare en tannbørste»

Lompepizza med skinke

Flere enn meg som er glad i pizza?
Flere enn meg som heller bestiller enn å lage – fordi det er så tungvint og tar så lang tid?
Dersom det er flere av oss, så er dette innlegget for dere!

20180721_000852

Lompepizza med skinke tar deg omtrent 20 minutter (med steking), og smaker faktisk overraskende tett på «vanlig» pizza.
Jeg fant egentlig oppskriften på denne på internett for en stund siden, men jeg husker ikke lenger hvor – og jeg har modifisert min såpass mye at den egentlig ikke er relevant lenger heller. Søk på lompepizza på Google hvis interessert.

Det du trenger for å lage tre stykker er;
3 speltlomper
Tre teskjeer tomatpuré
Hvitløkspulver, paprikapulver, salt og pepper
Oregano (timian og basilikum om du liker det)
8 skiver påleggskinke
Omtrent 400 g ost
En halv rødløk

Begynn med å dele rødløk i halve skiver, rasp ost og skjær skinken i terninger.
Sett ovnen på 200 grader (over- og undervarme).
Legg lompene på et stekebrett med bakepapir, smør en liten teskje tomatpure over hver lompe og krydre med hvitløkspulver, paprikapulver, salt og pepper. Strø over skinkebiter, løk og grøntkrydder før du avslutter med osten.
Sett brettet inn i ovnen i cirka 10-15 minutter – kantene skal bli lett gyldne i fargen, men bunnen vil fortsette å være ganske myk. La stå et minutt før servering.

Server gjerne lompepizzaen brettet i to, med salat og dressing.

IMG_20180721_005847_969

Drikkeblogg: Noisy zero med mango og pasjon

Jeg har aldri hatt helt sansen for gul (eller oransje) brus, juice eller annen type drikke, men med en drikkeblogg i bakhodet må jeg begi meg ut også på den veien. Først ut i gul/oransje-verdenen er altså Noisy zero – og jeg er faktisk imponert.
Tidligere har jeg utelukkende satt pris på Fanta hva gjelder guloransje drikker, og det ble dermed ganske stor glede i hjemmet når jeg tok den første slurken av Noisy zero og oppdaget at den smakte en kullsyret juiceversjon av nettopp Fanta.

20180508_194456

Ulempen ved den er kullsyren, som er ufattelig tung. Det blir nesten litt vanskelig å puste etter å ha tatt en slurk av denne her, og det kjennes ut som om den krymper lungene samtidig som den treffer magesekken. På den annen side er det ingen fare for at den bruser over ved åpning.
På plussiden er den gule fargen noe av det fineste jeg har sett, 2 kroner i pant, og selvfølelig den fine følelsen av juicete Fanta.

Sjokokuler

Det er en liten evighet siden forrige innlegg fra kjøkkenet – det var vel veien til grove frøknekkebrød, var det ikke det?
Uansett – det er dags igjen, og denne gangen er det en personlig favoritt med høy listeplassering som står for tur; sjokokuler med strø. Dette er så enkelt, det går så fort, det er så billig – og det er så godt!

20180613_145000

Det du trenger for å lage en hel haug med sjokoboller er;
8 dl. havregryn
4 ss. kakao
En klype salt
100 g. smør
1 boks søtet kondensert melk
Ulike former for «strø» til pynt

Det du gjør er omtrent like enkelt som det er å spise dem;
Bland sammen havregryn, kakao og salt i en bolle. Smelt smør i en kjele. Ta kjelen av plata når smøret er smeltet, tilsett boksen med søtet kondensert melk og rør sammen til du har en hvit, klissete konsistens.
Hell innholdet over havreblandingen i bollen og rør godt sammen.
Sett bollen kjølig i noen minutter så blandingen får en litt hardere konsistens før du begynner å rulle blandingen til små kuler.
Når du har rullet ut så mange sjokokuler du vil ha fyller du strø i små boller eller lignende og dypper sjokokulene i strøet.
La sjokokulene stå i kjøleskap et kvarter før servering.


TIPS og TRIKS:

  • Jeg bruker søtet kondensert melk i disse – du finner det på de fleste matbutikker, i samme hylle som vikingmelk. Det er denne som bidrar til den klissete konsistensen du trenger på sjokokulene for at strøet skal feste ordentlig.
  • Smøret kan smeltes sammen med den kondenserte melken, men personlig synes jeg dem blir best når jeg rører melken inn i smeltet smør.
  • Det er lettere å rulle kuler av blandingen om du bruker to skjeer (selv bruker jeg en måleskje og en teskje).
  • Mengden salt vil komme an på hvor glad du er i det – selv bruker jeg omtrent en teskje tenker jeg.
  • Jeg anbefaler bringebærstrø (husker du barndommens soft-is – det er sånn bringebærstrø jeg mener) eller frysetørket bringebær nå på sommeren. Det er supergodt med det litt syrlige preget i kombinasjon med sjokolade i varmen.
    Du kan også bruke kokos (som jeg har gjort på noen her). Kokos kan farges med konditorfarge før du ruller dem.
    Eventuelt kan du bruke vanlig kakestrø fra butikken, tørket frukt skåret i små biter, sjokolade – eller du kan dyppe dem i melis.

20 kjappe om meg (2018)

  • Jeg er født og oppvokst i Bodø, men har slått røtter på det fine østlandet etter å ha bodd her i over 10 år.
  • I løpet av livet har jeg flyttet 14 ganger, bodd i 13 ulike leiligeter/hus.
  • Jeg har byttet ut Windows til fordel for Linux – absolutt og fullstendig.
  • Vanlig sjokolademelk er forvist fra kjøleskapet mitt etter at jeg oppdaget Oatly
  • Som liten var det fast rutine med sommerferie hos bestemor sammen med mamma. Hvert år laget bestemor varm mat til oss, som sto klar når vi kom frem, og dersom det var jeg som fikk bestemme ble det alltid joika med moste poteter og ekstra brun saus.
  • Mamma var hysterisk redd for alle gul/svarte dyr – humler, veps og bier gikk for det samme hos henne, og bare lyden var nok til å utløse et angstanfall. Jeg har logisk nok arvet en del av denne redselen, og jobber i dag med å kvitte meg fullstendig med en urasjonell skrekkreaksjon mot små dyr som aldri har gjort meg noen skade.
  • Som jeg vet har jeg ingen alvorlige allergier, bortsett fra mot kattepels. Det slår hardest ut i røyteperiodene, eller om jeg har henne mye oppe i ansiktet i løpet av dagen – noe jeg må innrømme at jeg ofte gjør fordi…
  • Jeg håndterer allergier og svakheter ved å utsette meg for dem. Jeg strever litt med kattepels, altså har jeg henne ofte oppi ansiktet og jeg tror ikke et eneste klesplagg jeg eier er fri for grå hår.
  • Kaktuser og sukkulenter er noe av det fineste jeg vet når det kommer til blomster.
  • De siste månedene har blomsterinteressen min økt litt, og jeg har begynt å eksperimentere både med vanlige blomster, grønnsaker og andre grønne vekster.
  • Jeg er aktiv samler hos Samlerhuset.
  • Det tok nesten 26 år før jeg fant en interesse for kjøkkenet, men den siste tiden har jeg blitt glad i å bake – spesielt muffins og knekkebrød har blitt en stor favoritt i hjemmet.
  • Jeg ønsker meg geiter og en gris.
  • Av en eller annen grunn sliter jeg med en konstant mangel på D-vitamin, mens alle andre nivåer er fine, inkludert jern som folk på min alder er kjent for å mangle. Jeg har slitt med nivåene av D-vitamin i flere år, og rekorden min (altså det laveste nivået jeg har hatt) ble målt til 12.
    Det føles som om jeg ikke gjør annet enn å spise tilskudd på 800 IM og drikke skjeer med tran.
  • Jeg tar alle bildene mine med mobilen, og unngår redigering så langt det er mulig. Fordi det gir en liten ekstra utfordring i hverdagen, og jeg liker det sånn.
  • Jeg var avhengig av cola i flere år, men skrudde på korken for godt i fjor.
  • Duftlys står høyt opp på listen over ting jeg (nesten) ikke kan leve uten.
  • Jeg har en svakhet for lister, og skriver dem hele tiden. Jeg har lister som oppdateres fortløpende, for eksempel over favoritter blant forfatterne og bøkene, lister som bare ligger der, som bucketlisten min og planlagte prosjekter, og lister som bare krysses av underveis, som oppgave-lister og avtaler.
  • Det er ikke mange som har en finere svigerfamilie enn meg! ­♥
  • Jeg planlegger å fylle opp det høyre øret med hull etterhvert, men så langt har jeg ikke kommet lenger enn til tre. En god begynnelse, men et stykke igjen.