Abort er ok, om barnet bærer sykdom

KrF har bragt abortlovgivningen på bane igjen den siste tiden, og den har blant annet vært diskutert med Erna Solberg, høyre-leder og landets statsminister.
I politikken må man gi og ta, man må være villig til å tenke om igjen, og man må være villig til å gjøre forandringer når det er nødvendig. Allikevel finner jeg det ubehagelig at denne saken faktisk ligger på bordet igjen.
Som jeg forstår det er det så langt paragraf 2 det snakkes mest om i forhandlinger, altså retten til abort også etter 12. uke.
Mitt syn på abortlovgivningen har vært tydelig i flere år – kvinner må og skal ha rett til selvbestemt abort. Dette gjelder også etter 12. uke, dersom det er påviselig at barnet, eller mor, kan bli lidende.
Dette er et synspunkt jeg ikke har tenkt å endre eller gå tilbake på, heller ikke denne gangen.
Allikevel var ikke dette en sak jeg hadde tenkt å skrive noe om – hvertfall ikke enda. Men etter å ha lest innlegget til Aage Johan S. Sundvor, hvor han skriver om at det «brygger opp til omkamp om abortloven i Norge» føler jeg allikevel at tiden har kommet allerede.

Her benytter han tidlig sjansen til å spørre om vi kvinner «virkelig har tenkt over hva vi kjemper for».
Mitt svar vil være ja, så absolutt. Jeg vet hva jeg kjemper for, og jeg vet hvorfor det er viktig for meg. Og dersom du tror at det jeg kjemper for er min rett til «å ta livet av friske barn» tar du faktisk feil.
Det jeg kjemper for er min rett som kvinne til å ta et eget valg om hva som vil være til det beste for meg, og for barnet jeg bærer i magen. Jeg kjemper for retten til å ikke sette et barn til verden som vil gå for lut og kaldt vann, eller et barn som vil lastes inn i et barnevernssystem som allerede står i kne, med for lite folk, for lite tid og for lite penger. Jeg kjemper for retten til å ikke sette barn inn i en verden hvor de vil mange kjærlighet, penger, eller mat. Jeg kjemper for retten til å gjøre egne valg, på vegne av meg og det barnet jeg bærer, slik kvinner før meg har gjort gjennom tidene. Jeg kjemper for retten til å ta egne valg, og jeg kjemper for en human måte å gjøre det på.
Jeg kjemper for det som kjennes viktig og riktig, for så utrolig mange kvinner.

Selv virker han til å ønske seg et tydeligere fokus på arvelige feil og alvorlige sykdommer. Blant dem som nevnes finner jeg alvorlig hjertefeil og Downs syndrom. Dette er sykdommer han føler vi bør ha et økt fokus på å unngå, ved å forske på hvordan vi tidligere kan se og unngå fødsler av disse.
Jeg mener ikke at jeg ikke forstår tanken hans, og den er sikkert god i bunnen – men å foreslå det han faktisk gjør mellom linjene her blir å gå for langt tilbake i utvikling for min del.
Selv om jeg, høyt og tydelig, er for selvbestemt abort, er jeg ikke for et samfunn hvor vi aktivt skal selektere bort de svakeste individene, som om disse har mindre verdi. Dette blir for langt tilbake mot nazismen for min del, og tanken er skremmende.
Allerede i dag har vi en mulighet til å oppdage utvikling av Downs syndrom hos foster, og dette er et av punktene nevnt i paragraf 2 som gir rett til selvbestemt abort også etter uke 12. Dette betyr at vi allerede har åpnet for en mulighet for abort av fosteret ved alvorlig sykdom eller arvelige/genetiske feil – som er det han virker til å mene er den riktige veien å gå.
For mange vordende foreldre er det et naturlig valg å abortere et foster med Downs syndrom når dette blir påvist – men for like mange foreldre er det det ikke.

Å åpne opp for forskning på hvordan vi tidligst mulig kan se og unngå fødsler av «personer med arvelige og livs hemmende sykdommer», er for meg det samme som å åpne opp for sterilisering av mennesker med «dårlige gener». Dette har vi drevet med før, både i Norge og i andre land. Det er en grunn til at vi ikke lenger driver med det.
Jeg er for selvbestemt abort for kvinner – men jeg er imot påtvungen abort av foster med sykdom, syndromer eller avvik. Jeg er imot diskriminering av mennesker, uansett på hvilket grunnlag, og jeg vil ikke leve i en verden hvor kvinner igjen tvinges til abort fordi de har dårlige gener eller bærer svake barn. Jeg vil leve i en verden hvor jeg får bestemme hva som er til det beste for meg, og det som kan bli et barn, ikke i en hvor jeg risikerer å steriliseres med tvang fordi jeg ikke regnes som god nok til å bære den «rette typen barn».

Så; Da vet du hva jeg kjemper for, Aage Johan.
Hva kjemper du for, egentlig?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s